torsdag 3. februar 2011


Eg blir glad berre av å sjå på tittelen på boka: "Tusen fine turer og én trist".
Skulle tru at det var motsatt....
én trist...
Lett å fokusere på akkurat den eine turen som enda så fatalt.
Fokuset er så utrulig viktig.....
sjølv om du har opplevd det verste i akkurat ditt liv
så er det fokuset på det som har vore fint og det positive i livet ditt
som er viktig for at du skal kunne halde deg oppe og kome deg styrka vidare.
For ikkje mange dagane siden såg eg ein liten filmsnutt,
(usikker på kvar eg såg den, men det var nok på nettet ein plass:))
der Rolf Bae og Cecilie Skog snakka om turglede.
Fokuset var at du treng ikkje fare på store ekspedisjonar for å finne turglede.
Den kan du finne i naturen der du bor.
Før hadde eg som mål å komme meg ut og trimme, for trimmen si skuld.
Det var alltid eit ork og eg hadde dårlig samvittigheit for at det blei altfor lite.
No planlegg eg turane mine, eg gler meg i fleire dagar hvis eg skal på ein fjelltur.
Og gledar meg i fleire dagar etter over den flotte turen.
Fokuset har endra seg.
Boka held eg sjølvsagt på å lese :)))

7 kommentarer:

  1. Du er utrolig flink til å male!! Noen utrolige verk du har der! Jeg lurer på om du er en maler og hva du heter til etternavn?:) kan du svare som en kommentar på dette innlegget vær så snill å svar:)

    SvarSlett
  2. -Karoline skylstad

    SvarSlett
  3. Så utrulig koselig at du syns det. Eg er nok berre hobbykunstnar. Likar å male og hekle. Eg heiter Brandal til etternavn:) Ha ein fin dag:)

    SvarSlett
  4. Jeg blir glad av å lese bloggen din! Det er i møte med alvorlig sykdom og død/sorg at man blir ordentlig kjent med sine sterke og svake sider. Det er utrolig flott at du klarer å ha fokuset på det positive! Du er en inspirator! I dag er det Verdens Kreftdag. I den forbindelse skal jeg å se teaterstykket "Oskar og den rosa damen" (settes opp i regi av Kreftforeningen). Har du sett den? Ønsker deg ei riktig god helg!

    SvarSlett
  5. Eg trur du har heilt rett i det du skriv om når man blir kjent med sine sterke og svake sider. For meg er det så utrulig givande å skrive om tankane mine fordi det hjelper meg å halde fokus på det som er viktig! Det at eg inspirerer andre gjer at eg har enda meir lyst til å fortsette å skrive! Tusen takk for den fine tilbakemeldinga:)Eg har ikkje sett det stykket.... GOD helg ønskes deg:)

    SvarSlett
  6. Hei igjen. "Oskar og den rosa dama" var et utrolig gripende og sterkt stykke. Historien handler om kreftsyke Oscar (10 år) som møter pasientvennen den Rosa dama. Dette er en vakker og rørende historie om å leve mens en lever, om vennskap, lykke og sorg.
    Og jeg synes det setter fokus på hvor viktig jobb Kreftforeningen, besøkere og likemenn (altså "den rosa dama")gjør. Døden kan være vanskelig å snakke med sine nære om,- og "utenforstående" kan være til stor hjelp. De har det ikke så "nært på kroppen", og har kanskje en annen innfallsvinkel. Det var vel verdt å bruke tid en fredagskveld på dette. Lærerikt. Og jeg synes det er fint at du finner terapi i å skrive ned tankene dine. Fortsett å dele - det er flott!!!

    SvarSlett
  7. Var innom deg en tur tidligere i dag, og har lest litt av det du har formidlet. Jeg har ikke kommet meg gjennom alt for det ble litt smug-lesing på jobben;-) (var så spent på hvem som hadde lagt seg til som følger hos oss).
    Selv om jeg ikke vet hvordan dere har det nå så vet jeg at sorg er noe man skal komme gjennom, ikke komme over. Det å skrive ned og dele tankene sine kan være et godt verktøy for å få bearbeidet noen av de tankene man har.
    Jeg skal sette meg ned en kveld og lese bloggen din, og se det du lager. Jeg er ikke særlig kreativ så jeg beundrer sånne som du, som tryller frem vakre håndlaga ting:)
    Ønsker deg og dine en fin kveld og en god uke,
    klem fra meg:)

    SvarSlett